Bodø sentrumslab 2026

Hvordan kan forbindelsen mellom Bodø sentrum og den nye bydelen Molobyen utvikles til en levende og sammenhengende del av byen? Det har tre arkitektstudenter utforsket gjennom sommerprosjektet Bodø Sentrumslab.

Les mer om prosjektet her: https://gnistark.no/nye-blikk-pa-bodos-framtidige-bykjerne/

PROBLEMSTILLING

Mellom Bodø sentrum og den kommende Molobyen ligger et område med et enormt potensial, men få grunner til å stoppe. For mange markerer Sandkaia, Moloveien og Molorota slutten på sentrum, ikke starten på en ny bydel. Hvordan skaper man en forbindelse som folk faktisk ønsker å bruke?

Området rommer noen av Bodøs sterkeste kvaliteter – havet, moloen og den maritime historien – men disse er i liten grad tilgjengelige for byens befolkning. Store deler av vannkanten er forbeholdt båtlivet, mens passasjer og byrom oppleves utydelige, værutsatte og lite inviterende.

Det mangler steder å søke ly, sitte ned, parkere sykkelen eller oppholde seg uten å måtte kjøpe noe. Et godt offentlig byrom i Nord-Norge må fungere også når vinden tar tak og regnet kommer sidelengs.

Samtidig står Molobyen foran en omfattende rivning. Tonn på tonn med materialer risikerer å bli avfall. Hva om det som rives i stedet blir grunnlaget for noe nytt? Kan materialene som har bygget stedet én gang, brukes til å bygge forbindelsen mellom Bodøs historie og fremtid?

KONSEPT

Prosjektet bygger på en enkel idé: Byen er ikke et rivningsområde – den er et materiallager. Materialene som demonteres fra Molobyen blir ikke slutten på én historie, men begynnelsen på en ny. Gjennom gjenbruk skaper de nye offentlige rom, nye møteplasser og nye opplevelser mellom sentrum og den kommende bydelen.

Prosjektet består av fire installasjoner som sammen danner en opplevelsessti gjennom området. Hver node svarer på ulike utfordringer vi har identifisert – fra manglende oppholdssoner og kontakt med havet, til behovet for ly, aktivitet og identitet. Sammen gjør de veien mellom sentrum og Molobyen til en destinasjon i seg selv.

Vi tror ikke gode byrom kan tegnes ferdig på et kontor. De må prøves ut, brukes og utvikles over tid. Derfor arbeider prosjektet med ulike grader av varighet, fra enkle installasjoner til mer permanente strukturer. Hver node blir en mulighet til å teste nye idéer, skape aktivitet og lære hvordan stedet faktisk blir brukt. Like viktig er menneskene som skal bruke byen. Gjennom prosjektet har vi snakket med innbyggere, næringsdrivende og brukere av området. Denne arbeidet er en videreføring av den prosessen. De beste byene bygges ikke bare for folk. De bygges sammen med dem.

PROBLEMSTILLING SANDKAIA

Sandkaia er et av Bodøs mest sentrale byrom, med en unik beliggenhet mellom sentrum, havna, Stormen konserthus og SAS-hotellet. Området fungerer som et naturlig samlingspunkt under arrangementer og på solrike dager, men store deler av året oppleves plassen som tom og lite inviterende.

Den åpne flaten er sterkt værutsatt, og mangel på oppholdssoner, vegetasjon og skjermede møteplasser gjør at området i liten grad brukes når været er dårlig. Samtidig er Sandkaia et viktig bindeledd mellom sentrum og moloen, med mange arbeidsplasser, besøkende og turgåere som passerer daglig. Plassen har også en rik historie, hvor sandbåter tidligere losset sand til byggeprosjekter og lokal industri.

Til tross for den sentrale beliggenheten og historiske betydningen utnyttes potensialet i liten grad. Utfordringen er derfor å utvikle et fleksibelt byrom som kan gi gode oppholdskvaliteter i hverdagen, samtidig som den åpne plassen bevares for større arrangementer og folkeliv.

FISKEHJELL

FISKEHJELLET skaper et nytt samlingspunkt på Sandkaia gjennom en fleksibel konstruksjon inspirert av de tradisjonelle fiskehjellene langs nordlandskysten. Prosjektet bygges av gjenbruksmaterialer fra rivningen av Molobyen, hvor de karakteristiske blå stålbjelkene gis nytt liv som en moderne tolkning av en kjent nordnorsk konstruksjon. Slik videreføres både stedets industrielle historie og den maritime kulturarven i en ny arkitektonisk form.

Konstruksjonen fungerer som et værtilpasset oppholdsrom året rundt. Flyttbare fasadeelementer gjør det mulig å åpne eller lukke bygget etter vind- og værforhold, slik at det gir ly på stormfulle dager og åpner seg mot omgivelsene når solen skinner. Integrerte benker danner naturlige sitteplasser både inne og ute, mens det åpne interiøret kan tilpasses ulike aktiviteter og arrangementer. Den velkjente iskiosken på Sandkaia får samtidig et nytt hjem i Fiskehjellet og bidrar til å skape liv på plassen gjennom hele sesongen. 

Prosjektet tilfører Sandkaia nye kvaliteter uten å redusere den store åpne flaten som gjør området så verdifullt ved større arrangementer. Resultatet er et fleksibelt og inkluderende byrom som inviterer til opphold, aktivitet og møter mellom mennesker – uansett årstid, vær eller bakgrunn.

PROBLEMSTILLING MOLOROTA

Molorota er et sentralt knutepunkt mellom Bodø sentrum og den kommende Molobyen, men området utnyttes i liten grad som et offentlig byrom. I dag preges stedet av en slitt småbåtrampe og et havneområde med et stort, men ubrukt potensial. Samtidig er dette den mest skjermede delen av havna, med rolige vannforhold som gir unike muligheter for aktivitet, opphold og nærkontakt med sjøen.

Til tross for den attraktive beliggenheten oppleves området først og fremst som et sted man passerer. Byen har få steder hvor mennesker kan komme helt ned til vannkanten, oppleve tidevannet på nært hold eller bruke sjøen som en naturlig del av hverdagen. De store forskjellene mellom flo og fjære gjør også tilgjengeligheten utfordrende, og området mangler løsninger som gjør det attraktivt å bruke gjennom hele døgnet og året. Som bindeledd mellom sentrum og Molobyen, har Molorota et stort potensial til å bli et inkluderende møtepunkt som bringer havet nærmere byen – og byen nærmere havet.

MELLOM FLO OG FJÆRE

Mellom flo og fjære transformerer Molorota til et levende og tilgjengelig byrom der mennesker kan oppleve havet på nært hold. En tidevannstrapp følger havets skiftende nivåer og gjør vannet tilgjengelig ved både flo og fjære, med sitteplasser og platåer som endrer karakter gjennom døgnet.

Den eksisterende båtutslippsrampen bevares og gis nye funksjoner som universelt tilgjengelig rampe og lekerampe, mens en treplatting langs moloen skaper rom for opphold og uformelle møter. Prosjektet bygger på gjenbruk av lokale materialer, blant annet knust tegl i betongen og materialer fra Iris Ombrukssentral. Mellom Flo og Fjære er et inkluderende møtested som inviterer til rekreasjon, lek og naturopplevelser gjennom hele året.

PROBLEMSTILLING MOLOKNEET

Stedet for prosjektet ligger lengst nord på kaianlegget langs moloen, hvor det er planlagt riving av eksisterende brygge og lagerbygg. Etter rivingen vil det være behov for nye lagringsfasiliteter for fiskenæringen. Stedet preges i dag av rot og muligens manglende lagringsplass for fiskerutstyr.

Området er også aktuelt som plassering for et nytt servicesenter for besøkende i gjestehavna, ettersom de eksisterende lokalene vil forsvinne når Molostua rives. En slik plassering vil ligge nærmere båtplassene langs moloen, og med en ny bro til Molokneet vil det heller ikke være langt til båtplassene i Molobukta.

I det samme området er det populært å bade på yttersiden av moloen på godværsdager, og ved lavvann er det en liten strand der. Adkomsten er imidlertid krevende, da man må forsere betongmuren som går langs moloen. Det har også blitt løftet fram et ønske om dusj for de badende. Moloen er dessuten et område som er mye brukt av turgåere. Et toalett vil kunne senke terskelen for å oppholde seg og ferdes her for flere brukergrupper.

KARKASS

KARKASS skal gjøre fiskerinæringen synlig og skape en ny møteplass mellom sentrum og den kommende Molobyen. Som et påbygg til Bofisk etableres et nytt fisketorg med restaurant og utsalg av lokal fisk, der produksjon, formidling og servering knyttes sammen. Nye vindusflater gir innsyn til fileteringen og arbeidsprosessene, slik at en viktig del av Bodøs identitet blir tilgjengelig for alle.

Bygget oppføres av gjenbruksmaterialer fra rivningen av Molobyen, blant annet de karakteristiske limtresøylene fra beddingen. Materialene viderefører stedets historie i en ny arkitektonisk form. En ny gangbro av den tidligere gjestebåtbrygga leder besøkende ut til Molokneet, der KARKASS fungerer som et blikkfang og et nytt landemerke. 

Gjennom en halvt overdekket passasje med innsyn til restauranten og fiskemottaket ledes man videre ut mot moloen. Rundt bygget etableres områder for opphold og lek, slik at Molokneet blir et levende byrom der næring, historie og hverdagsliv møtes

PROBLEMSTILLING MOLOKNEET

Stedet for prosjektet ligger lengst nord på kaianlegget langs moloen, hvor det er planlagt riving av eksisterende trebrygge og lagerbygg. Etter rivingen vil det være behov for nye lagringsfasiliteter for fiskenæringen. Stedet preges i dag av rot og muligens manglende lagringsplass for fiskerutstyr.

Området er også aktuelt som plassering for et nytt servicesenter for besøkende i gjestehavna, ettersom de eksisterende lokalene vil forsvinne når Molostua rives. En slik plassering vil ligge nærmere båtplassene langs moloen, og med en ny bro til Molokneet vil det heller ikke være langt til båtplassene i Molobukta.

I det samme området er det populært å bade på yttersiden av moloen på godværsdager, og ved lavvann er det en liten strand der. Adkomsten er imidlertid krevende, da man må forsere betongmuren som går langs moloen. Det har også blitt løftet fram et ønske om dusj for de badende. Moloen er dessuten et område som er mye brukt av turgåere. Et toalett vil kunne senke terskelen for å oppholde seg og ferdes her for flere brukergrupper.

MÅSEN

MÅSEN har som mål å møte de nevnte behovene gjennom et bygg som kombinerer lager for fiskeindustrien, fasiliteter for gjestehavna og dusjmuligheter for badende. I tilknytning til bygget foreslås en trapp ned til vannet.

Bygget er organisert med adkomst fra to sider: én fra oversiden av moloen, som ligger 1,5 meter høyere enn kaia på motsatt side. Denne høydeforskjellen utnyttes ved at servicefasilitetene for gjestehavna er fordelt over to halvetasjer, hvor den øverste ligger over lagerrommene med adkomst fra kaisiden.

Bygget foreslås konstruert med stålfagverk som vendes opp ned for å gi et nytt uttrykk med et velkjent konstruksjonsprinsipp. På denne måten etablerer bygget en dialog med de tradisjonelle saltakshusene langs brygga, samtidig som det inviterer til refleksjon over fiskeindustrien – slik den er i dag og slik den kan bli i framtiden.

De omvendte fagverksbjelkene kan også assosieres med måsenes vingeslag, noe som passer godt i havna, hvor måsene er blant de mest karakteristiske innslagene. Den V-formede konstruksjonen gjør det dessuten mulig å samle opp regnvann, som kan brukes i byggets dusjfasiliteter

Materialet vil stiles ut på Stormen bibliotek og i rådhuset i Bodø i løpet av høsten 2026.

Ta kontakt på post@gnistark.no om du ønsker mer informasjon om prosjektet.